•
Rating: I know there's already a review of "Stormblåst MMV," but nonetheless, I wanted to share my opinion, always ready for the backlash. So, I can understand that Dimmu Borgir made a misstep, and that all the loyalists to True-Fucking-Norwegian-Black-Metal from earlier times could only cringe at the poorly executed attempt to improve an unrepeatable masterpiece.
Beyond being a more than bold move, the true reason for this "return to origins" is more than understandable ($$$). Money and commerce, evidently needed an extra income. I didn't quite buy into Shagrath's justifications written on the first pages of the booklet, something like "Now that we have the appropriate and more advanced resources than ten years ago, we can hear the album as we actually expected it to be [...] We can sleep more peacefully knowing that now Stormblåst is as we wanted it."
But, as discrediting as this charade may be, I didn't find the CD that disappointing. In my opinion, I believe it reaches an acceptable level, as lacking as it may be. Let's talk, for instance, about the comparisons between the two versions of the album; "Alt Lys Er Svunnet Hen" gets worse and better at the same time: we all miss the first minute and a half of keyboard present in the old version, and it is less highlighted throughout the entire song. It is heard, certainly, but overshadowed by much more powerful guitars, more... Heavy? Of course, the production has improved significantly, everything blends very well, at the expense, however, of the dense, misty, and tangible atmosphere that was lost with the first CD. A more than debatable point. "Broderskapets Ring" is quite improved, the riffs are more convincing, and here we hear the addition of choirs around the four-minute mark; nothing excellent, the new track didn’t create such an evident gap with the other. On the other hand, there is a lack of ferocity with "Når Sjelen Hentes Til Helvete," where the initial arpeggio is much, much cleaner and more melodic, followed by other decent and appreciable guitar riffs; in the central part dominated by the piano for more than a minute, we can notice some small extra elements that contributed to improving the whole (the organ peeking in, for example). Perhaps the introduction of this song is a bit shaky, but it manages to regain stability as it progresses. And then we have the second part of "Sorgens Kammer". Where are those beautiful six melancholic minutes of piano? And why do I now hear an annoying song, not enjoyable at all? And the vocals then falter all over the place, here Dimmu Borgir are truly at their worst. Absolutely avoidable and insignificant, one of the tracks I refused to listen to after not even two minutes. And then we move on to "Da Den Kristne Satte Livet Til"; horrendous horrible horror. Hellhammer's presence on the drums is not enough to make such a frantic song well-crafted, and these few minutes that the dear Dimmu dedicate to us are the worst I've ever heard, without counting the brief keyboard parts.
After the nightmare, we are pleased to find the title track, and finally, there’s nothing out of place, it’s one of the best-done tracks of the album, keyboards very prominent, always very high production, and a finale with piano to die for. "Dødsferd" and "Antikrist" have changed a lot compared to the previous ones, even in the lyrics: what was before Dødsferd, is now Antikrist, and vice versa. I would say that maybe this choice was spot on, just look at the translations. In any case, the added noteworthy elements are the Gregorian choirs in the first, very atmospheric. For the rest, everything is quite as before, apart from the usual better production, so it cannot but be appreciated. "Vinder Fra En Ensom Grav" turns out to be not very exciting, while we find "Guds Fortapelse" improved, with the sound of bells and crossed riffs, and again the choirs surrounded by keyboards. But it doesn’t end here, indeed the bonus track "Avmaktslave" is beautiful, well pumped and greatly raises the average of the album, a chapter I appreciated a lot.
They earn a star for the production, another star is for the technique which Dimmu obviously do not lack, while the third star, quite hard-earned, is for those tracks that managed to improve; a star less for the other tracks that have only ruined, and to mention them all: "Sorgens Kammer," "Da Den Kristne Satte Livet Til," "Vinder Fra En Ensom Grav," and a small part of "Alt Lys Er Svunnet Hen" that nonetheless maintains its beauty; I take away the other star for having diluted the original album's atmosphere and thus radically changed the impact with the music. To those who now intend to rate me a nice 1 or 2, I ask to reconsider... Because we could give other chances, after all, it's a CD that we shouldn't necessarily throw away so quickly, and as distant and unrelated as it may be to traditional black standards, it's still well-crafted, with at least a good foundation and good chapters that are not worth neglecting or even outright rejecting so categorically.
Tracklist and Lyrics
01 Alt lys er svunnet hen (04:44)
Glinsende månelys ovenfor driver
Frostlagte stier viser vei
Svarte sjeler farer henover natten
Inn gjennom skodde heim
Alt har svartnet
Alt lys er svunnet hen
Lødig trer vi nå inn i Riket
I minne om at våre spor blir fulgt
Omgitt av sorgens dis
Skrider ferden frem
Som en skare av likkledde skrømt
Vandrer vi jervens hjem
Brisen fører oss over norske myrer
Forbi hver en tåkegrend
Med hatet i våre harme sinn
Reiser vi for aldri å komme igjen
[English translation:]
[All Light Has Faded Away]
Glimmering moonlight drifting up above us
Paths covered with frost leads the way
Black souls now travel through the night
In through the valley of fog
All has blackened
All light has faded away
Pure we now enter the kingdom
Remembering that our tracks will be followed
Surrounded by sorrow's haze
The journey moves on
As a band of corpse-dressed ghouls
We wander the wolverine's home
The breeze takes us over Norwegian marshes
Past every misty hamlet
With the hate in our angry minds
We now leave for never to return
02 Broderskapets ring (05:31)
Kom unge bror
Skjenk oss din rene ungdom
Legg ditt liv i v�re hender
Kjemp v�r krig med oss
La vare sorger form�rke ditt sinn
La din sjel slites
F�l natten som legger seg rundt deg
Glem all kj�rlighet
Ingen t�rer skal fylle dine netter
Tre inn i broderskapets ring
Ingen svakhet skal du finne i din sjel
Styrken skal vandre ved din side
Kom
Del ditt hat med oss
Forlat ditt svake legeme
La deg ei forvirres av vakre ord
I D�den finnes all makt
05 Da den kristne satte livet til (03:03)
Min sjel den gl�det
Og mitt sinn det lengtet
Etter � f� fatt i en kristen faen
I det kalde m�rket jeg ventet med vinden
Det ulte som besatt av fanden
Jeg ventet
�h, som jeg ventet
Tiden virket som evig
Men endelig fikk jeg �ye p� stakkar'n
Jeg hevet min knyttede neve
Og skrek
Svake kristne!
D� i natt!
Jeg skal flerre din sjel i to!
Du skal f�le makten jeg har f�tt av m�rket!
Din tid er omme!
Ogs� din tro!
...ogs� din tro...!
Be om n�de du stakkars faen
Og min latter skal atter runge
H�yt i nattens kulde
Der frosten fryser din siste
T�re...
Svake kristne!
Du d�de i natt!
Med et kraftig hugg tok jeg din skalle!
En blodig slakt som til syvende og sist
hvis stemmer(vil)for alltid i D�dsriket gjalle!
06 Stormblåst (06:10)
Gjennom tideløse morkne drømmer
I fuktig høstvind over landstrakte vidder
Mot Sorias fjellheim
Kommer jeg, en fandens ridder
Glatt er runen på det høye fjell
Gnidd vekk av regn og vind
Dragende kraft av ondskap lurer
Her ved trollheims muldne grind
Fortumlet av dette mørke byggverk
Med røvet gull fra lyets pakt
Brukt som spott til å senke
Deres murer
Vi grunder over dette riket
Så vakkert fylt med tideløs skumring
Som en stjerne i tomsindighetens juv
Det bringer frem en nattlig mimring
Over tanker fra en vissen tid
Drott til himmels er det reist
Av tidens endeløse svarte minner
Stormblåst ut av det sorte indre
Har bergflint rullet fra mo til kneist
Undring og angst samler seg i natten
I mørket som ruver om spiret
For ingen dag kan veien hit
Intet lys kan luske frem
Der sorg har beseiret alle gleder
Og bygd et land på menneskets jord
Fylt med isklad prakt og heder
07 Dødsferd (05:42)
I det mørkeste mørke troner jeg
I mine slaer trer stillheten frem
Faldne engler vokter mine porter
I dødsdalens øde skjønnhet
Har min sjel vandret vill
Mens mørket og sorgen rådet
Tentes hatets flammende ild
I nattens sorte stillhet
Trer mitt tause frem
I mørket flammer et likbål
Nok en sort sjel har vendt hjem
I stillhet følger vi ferden
Til vår sorgsvarte bror
Og ingen tårer faller
Da aske forenes med jord
Vi skal all dele hans skjebne
Vi skal alle følge vår venn
Da Dommedag's klokker ringer
Skal vi alle komme igjen
For å herske
08 Antikrist (03:36)
Stig opp p� min trone bleke lik
Fall p� kne er d�d i ett foran mine f�tter
Ta imot mitt kalde kyss p� din panne
Jeg har lagt veien som f�rer til Helvete klar
Vi l�fter det sverd til kappstolte menn
La massakeren begynne i dag
Hogg hodet av hver kristen
og voldta deres kvinner og barn
V�rt kristne kors du finner skal du vende om
Hver en bygning som b�rer guds navn skal brende
Hver en kristenmanns grav skal vi kjende
Hver natt skal du v�kne menneskedyr
og kjenne blodet som brenner dypt i deg
Hver natt skal du rave som en sansel�s i gaten
og utslette hvert et tegn du ser til liv
H�r min tale menneskedyr
Mine ord er din fremtid
Jeg er Satans legemlige gj�relse
Jeg er din herre
Jeg er ondskapen
Jeg er antikrist
09 Vinder fra en ensom grav (04:01)
En h�yreist ridder vender hjem
Over himmel til himmel p� en selvgjort bro
Fra den endelige tvekamp mot lysets prest
For n� til sist � g� til ro
Se der i fjellbrisens indre
Hvor dets liv har s�kt ly for en sol
Som omsider vil m�rkne med den evige natt
Og hindre en verden i (�) blomstre og gro
Se der i �yets satire
Hvor rester av godhet jages p� flukt
Og vindes vekk i en �pen grav
Til den siste tenning av lys er slukket
Med kraftige hugg i menneske skaller
Frydes den rytter i �rv�ken dis
Himmelh�yt, vandrende over sin stjerne
Skottende p� en jord dekket i is
Over utallige faldne menn
Som s�dde livets spirende korn
Streifer han vekk fra den siste krig
Den mektigste fyrste, den blodige torn
11 Avmaktslave (03:55)
Stanken fra den uransaklige vei
Hvor forkynnelse og falsk forhåpning er åte
Trenger igjennom som en bitterhetens gave
Og befrukter den menneskelige råte
Som en slave i avmakthetens tilstand
Råder ei annet enn nederlagsbekjennelse
Retrett
Du har ei livets rett
Retrett
Du har ei livets rett
For ignoreres Dyret og idolets tegn
Vil straff omsider den skyldige bifalle
Denne fromme paktens skadelige innavl
Søker tilflukt i edens hage
Hvorpå en stolt ren og rakrygget herre
Ikke like lett lar seg belage
Retrett
Du har ei livets rett
Retrett
Du har ei livets rett
Så når dommedagstorden endelig runger
Kan menneskets fantasibilde avdukes
Alle og enhver med gudfryktig hunger
Vil tape ansikt og slukes
Loading comments slowly
Other reviews
By wwwhatemoornet
This CD is truly a masterpiece of black metal, as evidenced by the fact that neither Dimmu nor other black metal bands have ever produced albums like this again.
A truly melancholic brick is the instrumental Sorgens Kammer (which SHOULD mean 'chamber of sorrow'). Six minutes of just piano. If you manage not to commit suicide, it’s a miracle.
By Belfag0r
In trying to fix one of the old works, they ended up making a truly respectable Black Metal album SWEET!
I believe the Dimmu have forgotten the sense of malice that was in the good old albums of the past!
