•
Rating:
For All Tid (forever) is the debut album of a band: being the first the most difficult album, you want to give trust to the new band - still in its infancy in terms of composition - and encourage it.
But For All Tid is not the debut of an ordinary band, rather it's the first CD (excluding demos and various oddities) by the Norwegians Dimmu Borgir.
And it's here that the encouragement due to the "debut factor" is joined by the encouragement due to the "first album of a LEGENDARY band" factor; it is here that the album is reassessed, indeed it is even overrated.
If this had been the CD of an unknown group, Nuclear Blast wouldn't have reissued it (using the same font on the cover that they use for Children Of Bodom …how sad), allowing the luminaries of print and virtual media to weave endless praises on the melancholic mood, on the complex Norwegianness of the compositions, and on other bullshit that even they don't know what the hell they mean.
For heaven's sake, the album is very good, classic black-gothic metal in the Dimmu style with some rather original death influences. Even if penalized by the production factor, I noticed that the songs are like tied together by a thread, as if they were a single long piece (the only one that stands apart is Stien, proof that you can make a great song with two riffs).
In my opinion, the songs need to be completely reviewed by Dimmu and rearranged, as they did for the (now) splendid Raabjorn Speiler Draugheims Skodde (also here like in Stormblåst all in Norwegian). The songwriting is rather simple and lacks the decisive contribution of the keyboard.
Ultimately, a decent album that rearranged would become a MASTERPIECE.
Tracklist Lyrics and Videos
01 Det nye riket (04:59)
Vårt hal skal vinne.
Vår ondskap skal gro.
Å feste seg i unge sjeler.
Den siste krig skal vi vinne,
og de godes blod skal falle som regn.
Deres korte sjeler skal samles.
Vi skal råde over kaos og evig natt.
Vi skal glemme de kvinner vi kallte mødre,
og utslette alt.
Et rike skal reiset seg,
i asken av brennte hjem,
det er kun en herre hersker,
vi hyller deg Satan de sterkes konge.
Din tid er kommet.
04 Stien (02:04)
Svunne tider pajotuns vei
Der over hoye klipper og fjell
Har merket den med stov og aske
Fra dengang alders hirder
Vandret pa disse kanter
Her gandviks bergtroll trampet frem
I ondt og strrt et tussefolge
Hvor ferdafolk fant stor en visdom
Om landets skogsliv og morke sider
Her pa stien som bukter seg uendelig frem
Mellom berg hvor de vanskelig fremdeles
Kan oynes i horisonten
Sa storslatt det ma ha v?rt
Og speide ut over alt dette
Og a vandre sa alene og fri
En hostkveld i en kald og lett take
Slik som mange for meg har opplevd
Og som mange for meg ha verdsatt
Men minner blir glemt av tidens gang
Og lite er her som det engang var
Her som ellers har blader visnet
Men falt ned pa en forfallen jord
Hvor drommer og liv har dodd ut
Men kanskje bak en stien
Eller bak en gammel busk
Sitter fortsatt.....hmm
Og venter?
06 For all tid (05:52)
Hver en tare er frosset,
var sjel er lenket,
vart hat er blodig.
All glede er svunnet,
all latter er forsvunnet,
alt liv skal ende i dod.
I et kalt og ode landskap,
skal den sorte horde tre frem,
var herre skal stige
opp for all tid, reise sitt rike igjen.
Var kamp skal belonnes,
vare nav skal prises,
vare sinn skal dra den grene,
og hans kj?rlighet skal evig ga tapt.
All moral skal forkastes,
du vil men du dor av skam.
Na er tiden kommet,
ja knus de godes ord,
la oss for alltid bli herskere pa denne jord
07 Hunnerkongens sorgsvarte ferd over steppene (03:26)
Endelost du kriget pa steppene
Nadelost du herjet i fjellene
Du tok dine seire med storm
Knuste fienden ved din hand
Oh, Attila!
Gjor meg til din tjener
Oh, Attila
Ta meg til din h?r
Du levde i morke
Du vandret i sorg
Du plyndret med stal til hest
En stolt og stridig konge
Som erobret hver en borg
For sa a heise fanen til fest
Attila, hunnernes konge
Krigenes herre, var far
Du hentet din styrke fra morke
Og pa tokt med deg jeg na drar
08 Raabjørn speiler Draugheimens skodde (05:06)
Langt der borte I m�rket
Gjennom tretopper der m�nelys driver
Langt der borte I all t�ke
Inn gjennom min sjel den sorte angst river
P� de mosegrodde steiner de seg viser
N�r nattem�rket har senket seg over
Ekkoene fra deres grufulle jamring
Endel st� du kan h�re
I horisonten langt vekk
Skimtes den sigende skodde
Horder av ild rider m�nelyset I flokk
Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde
Den iskalde snoen
Har kommet
Denne gang
I evig fokk
Loading comments slowly
Other reviews
By sly
The keyboards... manage to give the tracks an almost mystical aura.
Every time he sings, I feel a pang in my heart.
By Broderskapet
Black metal played differently: terrifying, unsettling, cruel, magical, damnably moving, and sincere.
The nine songs on the album are black gems that shine for their intensity.
By katharsys
"'For All Tid' is the true symbol of the album, a cold, aggressive, hate-filled piece where the symphonic component plays an absolutely fundamental role."
"An album not to be missed to rediscover the true Dimmu Borgir, even for those who firmly claim to hate their recent sound..."
